Essay on nursing education - Essay Marketplace

Essay on nursing education

1. Innledning.
Jeg har snart fullf??rt 3 ??r p?? sykepleierutdanningen.
Jeg har st??tt i mange situasjoner som sykepleierstudent, og det er like mange ganger jeg har tenkt, er dette noe jeg kan skrive om til slutt.
Jeg bestemte meg etter hvert for et tema som jeg synes har v??rt spennende, men ikke f??tt jobbet s?? mye med.
Ern??ring og kreft er noe som alltid har v??rt spennende synes jeg, men det var ikke f??r i den siste praksisen min jeg virkelig fikk kjenne p?? utfordringen p?? hvor vanskelig det kan v??re n??r n??ringsinntaket til pasienten svikter p?? grunn av behandlingen pasienten har f??tt.
Jeg har flere ganger v??rt borti pasienter som har hatt store problemer med n??ringsinntak relatert til cellegift eller str??lebehandling eller begge behandlingsm??ter samtidig, men jeg har ikke f??tt fulgt opp noen av dem slik jeg ??nsket.
Det var inntil jeg startet i min siste praksis i hjemmesykepleien.
Jeg har valgt I denne oppgaven ?? skrive om en opplevelse jeg hadde i hjemmesykepleien.
Pasienten jeg m??tte var en dame i slutten av 50 ??rene som jeg bestemte meg tidlig for ?? f??lge.
Hun hadde v??rt igjennom str??lebehandling p?? sykehus tidligere, og f??tt cytostatikabehandling noen dager f??r hun kom hjem.
Pasienten hadde store vansker med ?? ta til fast n??ring, dette gjaldt egentlig alt av n??ring p?? grunn av smerter i munnen, etter at pasienten hadde gjennomg??tt str??ling i spyttkjertel.
Andre bivirkninger som p??virket pasienten var munns??rhet og t??rre slimhinner og reduserte smakssanser, I tillegg var pasienten plaget med bivirkninger som kvalme og oppkast etter cytostatikabehandling som hun hadde f??tt.
En av f??lgene for pasienten var at hun hadde g??tt mye ned vekt under behandlingen hun fikk, dette var ikke et problem n??r sykdommen ble oppdaget.
P?? to og en halv m??ned hadde pasienten mistet 18 kg.
Jeg satt og tenkte n??r jeg m??tte henne. Hva kan jeg som sykepleier gj??re for ?? f?? pasienten til ?? ta til seg n??ring uten for mye ubehag? Og hva kan jeg gj??re for ?? hindre st??rre vekttap.
Det ble starten p?? en periode hvor jeg pr??vde og feilet, hvor jeg fors??kte ?? gjennomf??re en del tiltak for ?? f?? n??ring i pasienten, noen mindre vellykket og andre litt mer vellykket.
Men til slutt hadde jeg funnet en m??te hvor pasienten f??lte hun kunne ta til seg n??ring uten for mye ubehag.
Svikt i n??ringsinntak etter behandling er et problem for alle kreftpasienter, derfor vil jeg ogs?? g?? grundigere inn i emnet for ?? l??re mer om dette.
1.1 Presentasjon av problemstilling
Hvordan kan jeg som sykepleier opprettholde n??ringsinntak til pasienter i hjemmet som har vansker med ?? ta til seg n??ring etter cytostatika og str??lebehandling.
Hvordan kan helsepersonell ??ke appetitten hos pasientene, og forebygge vekttap hos denne pasientgruppen.

1.2 Begrunnelse for valg av tema
Mitt m??l med denne oppgaven er ?? ??ke kunnskapen min om hvordan jeg som sykepleier kan forebygge vekttap og oppn?? et tilfredsstillende n??ringsinnhold til pasienter som har v??rt igjennom cytostatika og str??lebehandling.
Dette vil v??re viktig for ?? ??ke livskvaliteten og for ?? forebygge videre ubehag eller sykdom som vil v??re en bivirkning ved for eksempel et redusert immunforsvar og avmagring.
Jeg har valgt denne problemstillingen fordi det er en utfordring og sikre et tilfredsstillende n??ringsinntak til mange pasienter som har v??rt igjennom denne type behandling, dette er noe jeg selv har erfart ved ?? f??lge pasienter i mine praksisperioder.
?? sikre et tilfredsstillende kosthold til kreftpasienter er avgj??rende for mange mennesker.
Det er antydet at s?? mye som 25-30% av kreftpasienter d??r som f??lge av for d??rlig kosthold.
Selv om det ikke er konkludert med at en god ern??ringstilstand bedrer sjansene for overlevelse er det et faktum at pasienter som sliter med underern??ring d??r som f??lge av avmagring. (Bye. 2006. s 156-157)
Kreft er en sykdom som ??ker for hvert ??r som g??r. I 2011 fikk 29 907 nordmenn en kreftdiagnose, det er 2% mer enn ??ret f??r
Av disse var det 16.189 menn og 13.718 kvinner. Kreft ??ker med alderen, men det rammer alle aldersgrupper. Kreft er den vanligste ??rsaken etter hjerte og karsykdommer og hvert ??r d??r i overkant av 10 000 mennesker
Det diagnostiseres i dag dobbelt s?? mange med kreft enn det gjorde for 50 ??r siden
Kreft er den vanligste d??ds??rsaken i Norge etter hjerte- og karsykdommer. Hvert ??r d??r i overkant av 10 000 mennesker av kreft. I 2011 d??de 5085 kvinner og 5885 menn.
De vanligste kreft??rsakene hos menn er prostata, tykk og endetarmskreft og lungekreft..
Hos kvinner er det brystkreft som er den vanligste.
(Kreftregisteret, 2013)
Gjennom min 3 ??rlig utdannelse p?? sykepleien har vi riktignok hatt noe om ern??ring, men jeg synes selv ikke vi har l??rt s?? mye om bivirkninger etter behandling relatert til kreft.
Jeg ser p?? denne oppgaven som en god mulighet til ?? fordype meg ekstra om dette da jeg mener dette vil v??re viktig for meg n??r jeg skal ut ?? jobbe som sykepleier.
De kunnskapene som jeg tilegner meg gjennom fordypningen jeg gj??r ved ?? skrive bacheloren vil hjelpe meg til ?? m??te pasienten med viktig kunnskap som kan v??re med p?? ?? bidra til at eventuelle plager hos kreftpasienten kan bli lettere relatert til kosthold.
Det er ingen fasit jeg skal komme med her men jeg gj??r det for ?? f?? en fordypning i emnet.
1.3 Avgrensing

Jeg tar utgangspunkt i en kreftpasient som har v??rt under en lengre kurativ behandling og har v??rt gjennom Cytostatika og str??lebehandling, og som har et m??l om helbredelse.
De tiltak som jeg g??r inn p?? i oppgaven er i aller h??yeste grad like aktuelle for de aller fleste kreftpasienter som f??r eller har f??tt denne type behandling.
Jeg har valgt og kun ta for meg bivirkninger og problemer som er knyttet til n??ring relatert til cellegiftbehandling og str??ling da dette vil v??re relevant i forhold til min problemstilling.
Fordi bivirkningene er ganske like har jeg valgt ?? skrive om begge behandlingsm??ter.
Oppgaven dreier seg i all hovedsak om det som skjer hjemme hos pasienten etter og ha mottatt Cytostatika og str??lebehandling p?? sykehus.
Oppf??lgingen av pasienten skjedde i regi av hjemmesykepleien som hadde ansvar for oppf??lging av pasienten.
P?? grunn av omfanget p?? oppgaven, og tid og begrensing av den har jeg valgt og ikke ?? skrive om parenteral og enteral ern??ring, selv om dette i aller h??yeste grad kan v??re et relevant og aktuell tiltak for pasienten jeg har fulgt.
Et annet punkt var at p??r??rende ikke bodde i n??rheten og var sjelden eller aldri til stede n??r jeg bes??kte pasienten, derfor nevner jeg ikke noe om p??r??rende her, selv om jeg er klar over viktigheten for pasienten n??r p??r??rende er til stede.

1.4 Form??l
Form??let med oppgaven er at jeg ??nsker ?? utvide kunnskapene mine mer om temaet som omhandler Kreft og ern??ring etter cytostatika, og str??lebehandling.
Ved ?? tilegne meg kunnskap om underern??ring og ern??ring relatert til bivirkning etter behandling av kreftsykdom er jeg i bedre stand til ?? m??te kreftpasienter med min kunnskap i fremtiden.
Ved ?? skrive denne oppgaven vil jeg ogs?? v??re i stand til ?? bygge tryggere rammer rundt fremtidige pasienter, og den kunnskapen jeg tilegner meg vil v??re med p?? ?? bidra til at p??r??rende av den kreftsyke pasienten kanskje f??ler en ??kt trygghet n??r jeg m??ter dem med min informasjon og kunnskap.
Videre vil jeg best?? bacheloroppgaven slik at jeg kan f?? autorisasjon som sykepleier.
1.5 Oppgavens oppbygging
I kapittel 1 begynner jeg med en innledning hvor jeg skriver litt om hvorfor jeg har valgt ?? skrive om dette temaet, videre s?? begrunner jeg valget av tema og presenterer min problemstilling og avgrensning av oppgaven. Jeg har ogs?? valgt og fortelle litt om form??let med oppgaven og mine m??l for oppgaven.
I Kapittel 2 begrunner jeg hva slags valg jeg har gjort med tanke p?? valg av metode, videre skriver jeg litt om hva slags teori jeg har benyttet meg av samt kildekritikk av litteraturen jeg har brukt i oppgaven. I kapittel 3 har jeg pasienthistorie og i kapittel 4 har jeg sykepleierteoretikere, videre har jeg lagt frem teori der om behandlingsm??ter og bivirkninger.

2 Metode og valg av metode
En metode blir beskrevet som en fremgangsm??te for ?? kunne l??se problemer og finne ny kunnskap.
For at jeg skal finne frem til ny kunnskap er metode et redskap for meg for ?? kunne unders??ke dette.
Metoden hjelper meg til og innhente data og den informasjonen jeg trenger for ?? kunne besvare oppgaven jeg skriver.
(Dalland, 2012. s. 111.)
2.1 Kvalitativ metode
Kvalitativ metode g??r ut p?? ?? fange meninger og opplevelser som ikke lar seg m??le eller tallfeste.
Ved en kvalitativ metode g??r forfatteren i dybden og samler inn mest mulig informasjon innen det feltet det skal skrives om, forfatter kan bruke et jeg og du forhold i det som skrives.
Den datainnsamlingen som gj??res skjer i kontakt til det aktuelle feltet eller problemstilling og fremstillingen av oppgaven tar sikte p?? og formidle forst??elsen av det aktuelle emnet.
(Dalland, 2012. s.112-116)
Slik jeg tolker og forst??r hva en kvalitativ metode g??r ut p??, er det ?? bygge en eller flere teorier om de menneskelige erfaringene forfatteren gj??r seg og de fortolkningene og erfaringene vedkommende gj??r seg underveis n??r man skriver noe.
Oppgaven jeg skal skrive vil jeg skrive som en kvalitativ metode.
Mye av ??rsaken til at jeg ??nsker ?? skrive det som en kvalitativ oppgave er at jeg har hatt en egen opplevelse med pasienten.
For ?? finne svar p?? problemstillingen har jeg valgt ?? bruke en litteraturstudie som metode.
Det er den egne opplevelsen i praksisen som jeg bygger min oppgave p??.
Jeg vil knytte min opplevelse i praksis opp mot fenomener som jeg reflekterer rundt.
Jeg har hatt ulike opplevelser med pasienten, og har med mitt m??te og oppf??lgingen av pasienten samlet inn data fra ulike situasjoner og historier etter hvert som jeg har m??tt pasienten.
Det er gjennom mitt m??te med pasienten jeg vil tolke/reflektere de situasjoner jeg har v??rt igjennom og st??tte dette opp med faglitteratur og ellers relevant litteratur.
(Kokkersvold, 2010, s. 108)

2.2 Begrunnelse for valg av teori
Under arbeidet med oppgaven har jeg f??rst og fremst benyttet meg av pensumlitteratur, dette er sikre kilder for ?? innhente informasjon.
For sykepleierteoretikere har jeg innhentet skj??nnhetslitteratur p?? h??gskolens bibliotek som jeg har brukt
Jeg har valgt ?? benytte meg av en bok som heter ‘Tilfeldig meg’, dette er en skildring av en pasients kamp mot kreft, og hennes opplevelse av cytostatika behandling og de bivirkningene hun hadde.
Hun kommer inn en del p?? hennes kostholdsproblematikk og de erfaringene hun hadde rundt dette.
Hun er utdannet ern??rinsfysiolog, som ogs?? kommer veldig tydelig frem i boken.
Hun legger mye vekt p?? ern??ring i skildringen sin og hun har sv??rt mange av de samme bivirkningene som er normalt for pasienter i denne gruppen. Siden hun er utdannet ern??ringsfysiolog er hennes skildringer grundige, i tillegg til at den teorien hun kommer med i aller h??yeste grad er relevant for det jeg skriver om, har jeg valgt ?? benytte noe av det hun skriver.
Jeg s??kte etter forskningsartikler relatert til str??lebehandling, cytostatika og ern??ring, det var vanskelig ?? finne relevante artikler.
Jeg lette mye og lenge, men jeg fant et par artikler, blant annet en artikkel om kreft i hode og hals som bekrefter at kreftpasienter ofte har et st??rre behov for n??ring, artikkelen nevner noe jeg allerede har nevnt lengre opp at et stabilt n??ringsinntak er n??dvendig for og opprettholde et godt immunforsvar.
S??keord jeg brukte etter artikler var: Cytostatika, Str??lebehandling, Kreft, ern??ring

2.3Kildekritikk.
Noe av den litteraturen jeg ??nsker ?? benytte meg av henviser til kilder som jeg enten ikke har hatt tilgang p??, eller bare har delvis tilgang p??. Et eksempel er RELIS som er et firma som driver med produsentuavhengig legemiddelinformasjon. Her m?? jeg kontakte leger eller farmas??yter for ?? f?? tilgang til informasjonen p?? nettstedet, siden jeg ikke har muligheter til ?? f?? den informasjonen selv.
3 Pasienthistorie

3.1 Taushetsplikt/ anonymisering
I oppgaven min har jeg brukt fiktivt navn og alder p?? pasienten for ?? anonymisere pasienten.
Noe av historien er endret for ?? bevare taushetsplikten jeg som helsepersonell har ovenfor pasient og p??r??rende.

Taushetsplikten handler om at jeg som sykepleier skal hindre andre mennesker i ?? f?? innblikk eller kjennskap til pasientens personlig informasjon eller sykdom gjennom min ut??velse som helsepersonell.
Et vesentlig form??l er ?? verne om tilliten og integriteten til pasienten.
(Molven, 2009, s. 286-287)

3.2 Pasienthistorie
Lise sitter i stolen n??r jeg kommer inn til henne, hun smiler til meg og sier lystig hei, Jeg sier hei tilbake og g??r frem til pasienten og hilser p?? henne.
Hun har et fast og sterkt h??ndtrykk.
Jeg f??r med en gang en god tone med Lise, vi prater mye sammen, jeg f??r fort et positivt inntrykk av pasienten, hun er ??pen om kreftdiagnosen sin, om plagene hun har, og om sine tanker. Dette er starten p?? en praksis for meg som skal bli en innholdsrik og veldig l??rerik praksis.
Lise er glad for at hun n?? er hjemme fra sykehuset, hun har kun en cellegiftbehandling igjen f??r det er slutt. Hun er i godt hum??r denne dagen og smiler og ler.
Det hum??ret hun har denne dagen skal vise seg ?? v??re normalt for henne den perioden jeg har ansvaret for oppf??lging av henne, men det er dager hvor hun er mer sliten og lei enn andre dager.
P?? bordet foran henne st??r en tallerken med en t??rr br??dskive og litt ost p??, det ser alt annet enn appetittlig ut.
Hun f??ler seg sulten. Egentlig f??ler hun seg sulten hele tiden, n??r hun ikke er kvalm, eller har smerter.
Lise er mye kvalm, hun er s??r, smertefull og t??rr i munnen, det gj??r vondt n??r hun skal spise, og hun har til tider en metallisk bismak i munnen.
Hun hadde tatt en oxynorm en time f??r hun skulle spise for at det kanskje skulle hjelpe for ?? f?? ned litt mat.
Hun blir ofte kvalm etter ?? ha tatt smertestillende, men hvordan skal hun f?? spist, det gj??r jo s?? vondt for henne n??r hun skal spise.
N??r hun skal spise den t??rre br??dskiven er det helt klart tydelig et problem n??r hun spiser p?? grunn av hennes smerter i munnen, s?? snart hun f??r maten i munnen kjenner hun kvalmen rulle over henne, det blir med at hun setter br??dskiven tilbake og lar v??r og spise.
Jeg foreslo n??r jeg var der at Lise kunne drikke buljong for ?? f?? noe ned, med dette takket hun nei til, hun blir s?? fort kvalm.
Dette var mitt f??rste m??te med pasienten.
De dagene hvor Lise f??lte seg sliten eller lei brukte jeg ekstra tid med henne, jeg satte meg ned og pratet med henne.
Som sykepleier skal jeg ikke bare observere og behandle sykdom, men jeg skal se hele mennesket ogs??

4 Teori
Jeg har valgt ?? benytte sykepleierteoretikerne Henderson og Travelbee.
Jeg har valgt ?? benytte meg av Tavelbee sin teori om det f??rste m??tet med pasienten og kommunikasjon med pasienten, siden jeg synes Henderson har et litt vagt fokus p?? dette.
Henderson har en sykepleierteori som g??r ut p?? ?? hjelpe pasienten med sine gj??rem??l som pasienten ellers ville klart ?? gjennomf??re selv, om pasienten hadde hatt ressurser eller kunnskaper om det.
Hovedpunktet i Hendersons sin teori er ?? f?? dekket de grunnleggende behovene som pasienten trenger, her har Henderson satt opp 14 punkter som dekker nevnte grunnleggende behov. (Vedlegg1).
Det er 2 behov som jeg tenker p?? her, det er punkt 2 som er ‘?? spise og drikke tilstrekkelig og punkt nummer 3 ‘ ?? f?? fjernet kroppens avfallsstoffer’
Jeg synes Henderson har et tydeligere og mer konkret fokus p?? ern??ring enn Travelbee, og hun legger mer vekt p?? kartlegging av behovene til pasienten.
Det handler om ?? kartlegge og iverksette tiltak. Derfor har jeg valgt Henderson framfor Travelbee n??r det kommer til den sykepleiefaglige utf??relsen til pasient.
4.1 Sykepleierens m??te med pasienten
4.1.1 Travelbee
N??r jeg f??rste gangen m??tte pasienten begynte jeg en relasjonsbygging til pasienten, Travelbee omtaler dette som et menneske til menneskeforhold hvor jeg etablerer et forhold til pasienten basert p?? et innledende m??te, empati, sympati og en etablering av gjensidig forst??else og kontakt.
Travelbee uttrykker at det ?? bli kjent med pasienten er en like viktig og n??dvendig sykepleieaktivitet som det ?? gi fysisk omsorg.
Det er i denne fasen det bygges relasjoner mellom sykepleier og pasient, det er her samhandlingen starter og det er her det legges grunnlag for videre kommunikasjon og samhandling mellom sykepleier og pasient, Travelbee sier at kommunikasjon er et av sykepleierens viktigste redskaper n??r det skal etablerers et menneske til menneskeforhold mellom sykepleier og pasient.
Kommunikasjon kan v??re er en prosess hvor pasienten eller sykepleier samarbeid om videre behandling, om hva slags mat som er bra, hva kan gj??res for ?? forbedre n??ringsinntaket, og det ?? ha fokus p?? det psykososiale til pasienten.
Det er nettopp det jeg gj??r med pasienten n??r Lise er lei seg.
Jeg som sykepleier skal ogs?? ha evnen til ?? ivareta det psykiske aspektet til pasienten, og om n??dvendig sette meg ned og prate med pasienten slik at hun kan f?? uttrykke sine f??lelser, enten det er gleder eller bekymringer som hun har eller om hun har noe hun vil f??ye til n??r det kommer til behandling av sin egen tilstand. Derfor, for ?? forst?? hva Lise tenker og f??ler m?? jeg ha et fokus p?? kommunikasjon og ivaretakelse av det psykiske aspektet.
(Kristoffersen, 2005. s.30-33)
4.1.2 Henderson
N??r pasientens skal kartlegges mener jeg Henderson sin sykepleietenking beskriver p?? en logisk og god m??te hvordan pasientens mangler kan kartlegges.
Hennes teori har en logisk tiln??rmet trinnl??sningen av pasientens problem, men Henderson omtaler ikke disse trinnene tydelig, men de kan tydeliggj??res p?? denne m??ten:
– Datasamling: Sykepleieren tar utgangspunkt i de 14 punktene og kartlegger og identifiserer pasientens behov for sykepleie.
– Bed??mming: Sykepleieren gj??r en kartlegging av pasientens behov ut fra kunnskaper om normalfunksjon, og om pasientens innehar ressurser for ?? ivareta dette selv.
– Sykepleiediagnose og pasientproblem:
4.2.1 Cytostatikabehandling
N??r en pasient skal gjennomg?? cytostatikabehandling vil denne prosessen gi uheldige bivirkninger som vil p??virke n??ringsinntaket til pasienten, for at jeg skal kunne hjelpe pasienten p?? best mulig m??te er det viktig at jeg som sykepleier kjenner til bivirkninger, og kunne iverksette behandling ut fra de funn jeg gj??r hos pasienten for ?? sikre et tilstrekkelig n??ringsinntak til pasienten.
Kvalme og oppkast, slimhinnep??virkninger og nedsatt spyttproduksjon er vanlige bivirkninger av cellegift som er med p?? ?? bidra til at pasienten f??r et redusert n??ringsinntak.
Cytostatikabehandling eller cellegift (kjemopterapi) har v??rt i bruk for behandling av kreft siden 1960 ??rene, det er den behandlingsformen som har blitt gitt mest ved behandling av visse typer kreft, den er spesielt effektiv ved lymfekreft og ved testikkelkreft.
N??r cellegift blir administrert til pasienten s?? gis det intraven??st gjennom en kanyle, cellegiften blir sendt ut i blodbanen hvor den blir tatt opp av kreftcellene som videre ??delegges. Cellegiften ber??rer ogs?? friske celler, men disse cellene har evnen til ?? reppare DNA-skader. Friske celler kommer seg derfor raskere mellom hver cellegiftdose.
( Lorentsen, & Grov, 2005. s 202-204)
Cytostatikabehandling med kurativ siktem??l gis for og oppn?? helbredelse, det har en sv??rt god effekt n??r det gis sammen med annen dominerende kreftbehandling som str??ling.
Denne type behandling er ofte intens og vil sv??rt ofte gi bivirkninger som er opp mot grensen for det pasienten t??ler.
Ved kurativ behandling er det derfor viktig ?? dra med pasienten n??r det gjennomf??res en planlegging. Det er mange bivirkninger som er sv??rt ubehagelig. Og pasienten b??r selv f?? v??re med p?? ?? sette begrensing siden det er de som best kjenner bivirkningen av behandlingen.
Selv om behandlingen har et m??l om kurativ tilheling er bivirkningen s?? store for pasienten, dette b??r det tas hensyn til om pasienten ??nsker dette.
Det m?? ogs?? tas hensyn til pasientens almenntilstand f??r slik behandling planlegges.
Bivirkninger er veldig individuell fra person til person.
??rsaken til at det oppst??r bivirkninger er at cellegiften ikke bare ber??rer kreftcellene, men den ber??rer ogs?? de friske cellene, men siden de friske cellene reparerer seg selv fortere vil derfor bivirkningene v??re forbig??ende.
(Lorentsen & Grov, 2005. s 403 ‘ 404)

4.2.2 Str??lebehandling
Radioterapi eller Str??lebehandling er den andre hovedbehandlingsformen for behandling av kreftpasienter og har v??rt for den kreftpasienten jeg har fulgt i hjemmesykepleien., Under str??lebehandling blir det sendt h??yenergisk r??ntgenstr??ler til et kreftomr??de, m??let vil v??re ?? gi en dose som er sterk nok til ?? ramme kreftcellene uten ?? p??virke det friske vevet rundt, det blir en mer lokal p??virkning som rammer et veldig begrenset omr??de og rammer bare de cellene der str??lene treffer. Dette er ogs?? en behandling som gis sammen med cytostatika, som gir en bedre bekjempelse av kreften. Str??lebehandling har stort sett samme effekt p?? cellene som cytostatikabehandling.
(Lorentsen & Grov, 2005. s. 404)
Selve str??lebehandlingen er smertefri, men den kan ha plagsomme bivirkninger.
Det avhenger hvor str??len rettes, styrken p?? den og hva slags kroppsdel som blir ber??rt av str??len. Kvalme er den st??rste bivirkningen, i tillegg s?? vil s??r i munnen og smerter i det omr??det v??re en omfattende plage etter str??ling i ??re ‘ nese- hals omr??det. En annen veldig plagsom bivirkning er slapphet. Dette er bivirkninger som dukker opp etter et par dager og kan vare i flere uker etter behandlingen er avsluttet.
Kvalme relatert til str??ling er noe som dukker opp etter noen f?? timer
(Lorentsen & Grov, 2005. s. 404 – 408)
4.3 Bivirkninger som kan hindre tilstrekkelig n??ring
4.3.1 Smerter
Smerter i munn etter str??lebehandling kan v??re sv??rt smertefullt og plagsomt
i 20% av tilfellene skyldes smerter ettervirkning av behandlingen pasienten har f??tt.
For de pasienter som plages med smerter i munnen s?? er ofte ??rsaken til dette mucositt.
(Lorentsen & Grov, 2005. s 407 ‘ 408)

4.3.2 Kvalme og brekninger
Kvalme og brekninger er de vanligste bivirkningene ved cellegiftbehandling, det samme er det etter str??lebehandling, men her vil stort sett kvalmen v??re prim??rproblemet, som fortsatt er et betydelig problem for pasienten.
N??r pasienten f??r cellegiftbehandling s?? oppfatter kroppen dette som et skadelig, eller giftig materiale, og reagerer ved ?? kaste opp.
Det skilles mellom 3 ulike kvalmetyper.
– Akutt kvalme som oppst??r 2-24 timer etter behandling.
– Forsinket kvalme som oppst??r 48-72 timer etter behandling
– Forventet kvalme som oppst??r under behandling av cytostatika, dette er en kvalmetype som cytostatika pasienter er utsatt for da de kan utvikle betingete reflekser, dette kan f??re til oppkast f??r behandling starter. Betinget kvalme er en annen beskrivelse p?? denne tilstanden .
Kvalme og oppkast kan f??re til underern??ring, v??sketap og elektrolyttforstyrrelser, blir ikke tilstanden behandlet kan det g?? s?? langt at det f??rer til svikt i immunforsvaret.
(Lorentsen & Grov, 2011, s. 408)
N??r kroppen er mottaker for noe som er giftig s?? reagerer den med kvalme, kvalme styres av to reseptorer som du finner i bunnen av fjerde ventrikkel hvor blod-hjerne barrieren ikke er inntakt. Til dette omr??det formidles ogs?? vannl??selige legemidler og toksiner.
Reseptorer i mage-tarm systemet aktiveres n??r giftige stoffer blir tatt opp i blodbanen, dette aktiviserer reseptorer i hjernestammen.
Disse signalene blir deretter videref??rt til kjemoreseptorer som gir beskjed at her blir pasienten kvalm, det er disse som ogs?? trigger brekningsrefleksen.
(Aarbakke, Lysaa & Simonsen, 2007. s 194)

4.3.3 Munns??rhet og munnt??rrhet
T??rrhet og s??rhet i munnen kan v??re et utbredt problem etter cellegift og str??lebehandling.
Dette gj??r at pasienten kan f?? vanskeligheter med ?? ford??ye maten, i tillegg kan det oppst?? problemer med ford??yelsen av maten. Cellegift har en direkte effekt p?? slimhinner i munn og svelg, i tillegg har det en direkte effekt p?? spyttproduksjonen i spyttkjertlene, noe str??ling ogs?? har n??r det str??les i ??re-nese-hals.
Det er enkelte cytostatika preparater som er verre enn andre, et eksempel p?? dette er metrotreksat, men det finnes mange andre ogs??. Det finnes opp mot 50 forskjellige cellegifter som alle har sine bruksomr??der de virker best p??.
Munns??rhet kan oppst?? etter 8-10 dager, ved alvorlige munns??r m?? man vurdere ?? stanse behandlingen for en periode. Niv??et av n??ytropeni er ogs?? med p?? ?? avgj??re hvor alvorlig munns??r kan v??re.
Munns??rhet ??ker ogs?? faren for utvikling av karies, slik at dette kan ogs?? v??re med p?? ?? bidra til en forverret n??ringssituasjon, som igjen f??rer til nedsatt almenntilstand, utt??rking, d??rlig munnhygiene.
(Lorentsen & Grov, 2011. s. 408-409.)

4.3.4 Smaksforandringer
Pasienten jeg fulgte hadde en kortere periode smaksforandringer, og fikk en metallsmak i munnen, dette f??rte til at ingenting smakte slik det hadde smakt.
Dette er ogs?? helt vanlig for pasienter og f?? som blir behandlet med cellegift og str??ling.
Det er vanlig at pasienter kan miste smakssansen for flere m??neder, det skjer riktignok ikke alle, men det skjer mange.
Tap av smakssanser kan bli p??virket av Cytostatika, str??ling og infeksjoner som oppst??r i munnen p?? grunn av nedsatt immunforsvar.
(Lorentsen & Grov, 2011. s. 408-409)

4.3.5 Konsekvenser av manglende ern??ring etter bivirkninger
Ved kreftsykdom er det ofte vanskelig ?? spise nok, det samme er det under og etter behandling av sykdommen.
Ved kreftsykdom, under og etter behandling b??r det prim??re m??let v??re ?? sikre et tilfredsstillende n??ringsinntak, de viktigste grunnene til dette er for ?? forebygge tretthet, lette behandlingen for pasienten, motvirke vekttap og bedre immunsystemet.
(Sj??en & Thoresen, 2012. s. 366)

Maria Thommessen skriver f??lgende i et kapittel i boken sin:
‘Det som imidlertid kan v??re utgjort, er at vi, som nettopp har et ekstra stort behov for n??ring, samtidig har ekstra vanskelig for ?? f?? i oss denne n??ringen. Vi klarer ikke ?? spise p?? grunn av de bivirkningene behandlingen gir. For ?? holde kroppens motstandskraft oppe, er det derfor b??de viktig og vanskelig ?? klare ?? spise nok mat til ?? holde vekta oppe. Klarer du ?? unng?? ?? g?? ned i vekt, har du sikret deg et viktig pluss for ?? ‘st?? han av’ som de sier nordp??. Vekten er i s?? m??te en god ytre indikator p?? hvor godt kroppen din er rustet til ?? klare den t??ffe behandlingen.’
(Thommesen 2005, s. 116)
For at kroppen skal fungere i hverdagen er et riktig kosthold n??dvendig med det daglige inntaket av energi og n??ringsstoffer. N??r dette inntaket er likt forbruket i kroppen er man i balanse. Blir det en svikt i inntaket av n??ring og forbruket i kroppen er st??rre, bruker kroppen av reservene som er fettvev og muskler.
Lise som jeg fulgte hadde hatt en merkbar vektnedgang etter behandlingen hadde startet f??r jeg traff henne, den hadde ikke v??rt s?? merkbar f??r behandlingen. D??rlig matlyst og vekttap kan utvikle kakeksi som skyldes underern??ring.
(Thorsrud, & Blomhoff, 2012. s. 154 ‘ 155)
Kakeksi kan deles inn i to, prim??r og sekund??r kakeksi. Prim??r kakeksi er en tilstand hvor pasienten g??r betydelig ned i vekt som en f??lge av kreftsykdommen. Sekund??r kakeksi er en tilstand hvor pasienten har et betydelig vekt og muskeltap relatert til behandlingen.
(Legemiddelh??ndboka)
Som nevnt lengre opp i oppgaven er det et faktum at s?? mye som 25-30% d??r av underern??ring, og ikke av sykdommen. Underern??ring svekker immunforsvaret og ??ker faren for komplikasjoner som kan oppst??. (Thorsrud & Blomhoff, 2012. s. 156)
4.3.5.1 Viktigheten ved behov for kost under behandling
Underern??ring under behandling har v??rt kjent som et problem i mange ??r. Og ha et godt kosthold er alfa omega for pasienten da dette styrker immunforsvaret, det motvirker tr??tthet, gir mer energi slik at pasienten kan fortsette behandling og motvirker vekttap. (Sj??en & Thoresen, 2012. s. 365-366)
For og ha et variert og godt kosthold blir det anbefalt fire matgrupper som skal sikre et allsidig og godt n??ringsinntak, disse fire matgruppene blir omtalt som f??lgende.
– Frukt og gr??nnsaker
– Fisk kj??tt, egg og n??tter
– Fullkornprodukter
– Meieriprodukter
Disse matgruppene inneholder alle fiber, vitaminer, proteiner, mineraler og fett, noe som vil v??re viktig i n??ringssammenhengen. Det er anbefalt at pasienten spiser fettholdig og energi rik mat.
Det er anbefalt at pasienten spiser minst 5 ganger om dagen, n??r man er syk er det viktig ?? pr??ve ?? holde en rytme p?? hver 3 time for ?? holde vekten stabil, og for ?? f?? et stabilt n??ringsinntak.
Et godt inntak av n??ring sikrer en bedre motstandskraft mot for eksempel infeksjoner n??r pasienten skal gjennomg?? en cytostatika kur eller f?? str??leterapi, i tillegg orker pasienten mer.
( Lindvig, U.??)
4.3.6 Vurdering og kartlegging av behovet for sykepleie – Sykepleieprosessen
Siden det er viktig med tanke p?? vekt ?? finne ut forholdet mellom tilf??rsel og forbruk av n??ringsstoffer er vektkontroll en god m??te og unders??ke pasienten p??. For ?? ha kontroll p?? vekten er veiing av pasient 1 gang hver uke en god m??te og observere p??.
En annen sv??rt viktig oppgave for sykepleieren er kartlegging av ern??ringstilstanden.
Dette er n??dvendig for ?? skaffe seg oversikt over ern??ringsstatusen til pasienten.
Det finnes flere metoder ?? finne ut hvor mye n??ring tar til seg, blant annet kostskjema hvor man registrere hva pasient spiser eller drikker. Eksempler p?? dette er :
– NRS ‘ Et skjema som gj??r det mulig ?? f?? oversikt over ern??ringstilstanden sett opp mot sykdommen. Denne brukes mest p?? sykehus for ?? kartlegge ny ‘ innleggende pasienter, men kan brukes i hjemmet ogs??.
– MUST ‘ Et skjema som setter en score p?? pasienten fra 0-2, hvor 0 er lav risiko og 2 er h??y risiko for underern??ring.
For ?? fastsette at pasienten lider av underern??ring regnes BMI ut, BMI er en metode hvor sykepleier regner ut vekttap og akutt sykdom, summen av dette blir lagt sammen og pasientens BMI vurderes ut fra dette.
(Alm??s & stubberud, 2011. s. 484 ‘ 486)
Blodpr??ver kan v??re et hjelpemiddel og gi viktig informasjon om ern??ringstilstanden, men det kliniske blikket vil v??re det viktigste her n??r du observerer, f??ler og kjenner.
Viktige observasjoner som sykepleier gj??r er fysisk ?? se hva pasienten tar til seg, observasjoner p?? vekttap og muskelatrofi.
En annen viktig observasjon som sykepleier ser er hvor mye aktivitet pasienten orker.
(Sortland, 2001, s. 175-176)
4.3.7 Tiltak for og i gangsette et tilfredsstillende n??ringsinntak
4.3.7.1 Tiltak mot smerter
4.3.7.2 Tiltak mot kvalme og brekinger
4.3.7.3 Tiltak mot munns??rhet
4.3.74 Tiltak mot smaksforandringer
4.3.9 Oppf??lging av tiltak

 

4.3.8 N??ringsrik og appetitt??kende mat ( Ta dette med avslutning, Det lille ekstra som gj??r at maten ser bedre ut)

 

 

Review this essay:

Name
Rating
Your review: (optional)

Latest reviews:

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload the CAPTCHA.